Det er greit å bli sint.

Når du oppsøker terapi er det fordi du innser at du har opplevd noe eller står i noe som forhindrer deg i å leve slik du ønsker. Du googler kanskje ordet «psykolog» eller «terapi», eller mer konkret «Depresjon og angst», «meningsløshet» eller «selvmordstanker». Du vil helst finne frem til den beste. Når du først har valgt å lete etter hjelp, så må det være fra noen som møter de forventningene og kravene du har til en terapeut. Du vil kanskje gjerne ha en med lang erfaring, en som arbeider effektivt, men samtidig ikke gir inntrykk av å selv vite best hva som er i veien eller hva som skal til for at du skal få det bedre. Du vil kanskje ha begge deler. Det burde du også forvente. Det holder ikke at terapeuten er mild og godhjertet. Velmenende ord er lite verdt når du har blottlagt en side av deg selv. Du må ha en terapeut som faktisk evner å sette seg inn i din situasjon. En som vurderer sammen med deg hvordan problemene dine henger sammen, en som legger merke til dine kvaliteter, men på ingen måte glorifiserer deg. Det kan fort oppleves påtatt om terapeuten skal trøste eller tvinge frem andre perspektiver. Det må være genuint. Men det må også være mer. Samtalen må være slik at det føles greit å bli sint i terapirommet. Du vet du kan vise frustrasjon og sinne fordi du vet at terapeuten ikke dømmer deg for det, du vet at terapeuten ikke vil bære nag til deg eller holde sinneutbruddet ditt imot deg senere i samtalen. Det skal ikke være maktkamp i terapirommet.

Du må føle at terapeuten du snakker med faktisk har noe å komme med, men uten å være en bedreviter. For det er faktisk du som vet best hva som er bra for deg. Uansett hva du forteller terapeuten og terapeuten forteller deg, så er det du som skal leve ditt liv og ta avgjørelser som påvirker det. Når du møter til terapi hos Oftefamilie.no vil jeg etterstrebe å være den terapeuten nettopp du har behov for. Velkommen skal du være.